Vår historie

Fra 1649 til i dag

I det 16. århundret ble en rekke jernverk grunnlagt i Finland. Det store skogsområdet i Pohja-regionen kombinert med utemmet vannkraft og gode vannforsyningsveier gjorde regionen til et ideelt sted for den finske jernindustrien. Jernverket ved Antskog ble grunnlagt rundt 1630, og i 1641 fulgte Billnäs. I 1649 så jernverket i Fiskars dagens lys, og det er i dag blant de eldste virksomhetene i vesten.

Vi hyller flere århundrer med stolthet, lidenskap og design. Hver dag.

Vi hyller flere århundrer med stolthet, lidenskap og design. Hver dag.

En beskjeden start

Det hele begynte i 1649 da Peter Thorwöste ble gitt fullmakt til å etablere en masovn og smie i den lille landsbyen Fiskars.

Fra jern til kobber

I 1783 ble jernverket tatt over av Björkman-familien, og produksjonen fokuserte på å utvinne kobbermalm fra en kobbergruve i nærheten.

Oppfinnelsenes tidsalder

I 1832 grunnla Fiskars Finlands første knivverk for å utvide produksjonen til også å omfatte gafler og det som snart skulle bli verdens favorittsakser.

Det første maskinverkstedet

I 1837 var Fiskars vitne til enda en nyhet da byen fikk sitt eget maskinverksted, og de begynte med å produsere noen av verdens første dampmotorer.

1649: Jernverket i Fiskars blir grunnlagt

Da jernverket i Fiskars ble grunnlagt, var Finland under svensk herredømme, og Sverige var en av Europas største produsenter av jern i det 16. århundret. I 1649 fikk Peter Thorwöste tillatelse til å installere en høyovn og en stanghammer i Fiskars, samt til å fremstille støpejern og bearbeidede produkter. Jernmalmen, som ble brukt på jernverket i Fiskars, ble hovedsakelig hentet fra Utö-gruven i Stockholms ytre skjærgård. Det meste av det stangjernet som ble fremstilt på jernverket, ble transportert på skip til Sverige for å bli solgt på jernmarkedet i Stockholms gamle bydel. I Fiskars ble jernet også brukt til å produsere spiker, tråd, kniver, hakker, jernhjul og andre produkter.

1700-tallet: Fra jernverk til kobberverk

I 1783 ble jernverket overtatt av familien Björkman, og produksjonen fokuserte på bearbeiding av kobbermalm fra den nærliggende kobberminen i Orijärvi. Ved starten av det 18. århundret var det lite kobber igjen å utvinne i Orijärvi, så i 1802 måtte høyovnen stenge. Siden den gang har det ikke vært råproduksjon av jern i byen Fiskars.

1822: Familien Julin-æraen innledes i Fiskars

I 1822 kjøpte apotekeren Johan Jacob Julin (senere von Julin) fra Turku Fiskars jernverk og landsby. I hans tid ble jernverkene utviklet aktivt, og produksjonen fokuserte på bearbeiding av jern. Med etableringen av Finlands første knivverk i 1832 ble produktporteføljen utvidet fra kniver til også å inkludere gafler og sakser. I 1837 var Fiskars vitne til enda en nyhet da byen fikk sitt eget maskinverksted. Og på 1830-tallet ble Finlands første dampmotor produsert i verkstedet. Fiskars’ tradisjon for å implementere reform og innovasjon har sine røtter i denne perioden. Mange sosiale reformer ble også gjennomført under Julins eierskap. I denne tiden fikk jernverkslandsbyen egen skole og eget sykehus, og landbruket gjennomgikk omfattende forbedringer. Fiskars hadde en betydelig innflytelse på utviklingen av finsk landbruk, og på den tiden produserte plogverkstedet i Fiskars mer enn 1 million ploger. Under Julins lederskap ble Fiskars kjent for sine landbruks- og husholdningsredskaper, og Fiskars-navnet ble synonymt med høy kvalitet.

Fiskars vokser og utvikler seg

Fiskars vokste ved å anskaffe seg Inha-verket i Ähtäri, samt firmaene Billnäs Bruk Ab og Oy Ferraria Ab.

Familien Julin-æraen

Den eldste sønnen til Johan og Albertina Julin ble født den 5. august 1787. Han ble døpt som Johan Jacob Julin, men brukte alltid navnet John. Han ble adlet i 1849, og jernverket opplevde en av sine viktigste perioder i hans levetid.

Bedre stål sørget for bedre verktøy

Produktiviteten til Fiskars økte da nye metoder for fremstilling av stål ble utviklet. Produktutvalget ble utvidet, og Finlands første metallfjærfabrikk ble grunnlagt.

Fiskars registrert på børsen

I 1915 ble Fiskars registrert på børsen i Helsinki. Albert von Julin var registrert på aksjesertifikat nummer 377.

1883: Fiskars blir et aksjeselskap

Etter J.J. Julins død ble jernverkene administrert som et formynderskap. Litt etter litt overtok Emil Lindsay von Julin ledelsen, og aksjeselskapet Fiskars ble grunnlagt. I 1915 ble Fiskars børsnotert på børsen i Helsinki.

1918: Fiskars i vekst

Jernverkenes produktivitet økte med utviklingen av bedre metoder innenfor stålbearbeiding, og ved fornyelsen av valseverket ved Åminnefors. Produktporteføljen ble utvidet, og Fiskars etablerte Finlands første metalfjærfabrikk. Virksomheten kjøpte også Inha Works i Ähtäri samt virksomhetene Bruks Ab og Oy Ferraria Ab.

1929: Det store børskrakket og konjunkturnedgangen

Den finske økonomien led sterkt under det store børskrakket i 1929, og det la en demper på utvidelsen av Fiskars. I Finland merket man konsekvensene av krakket frem til midten av 1930-tallet. Ikke før mot slutten av 2. verdenskrig kunne Fiskars’ ledelse realisere planene sine om å reformere virksomhetsstrukturen og tilpasse seg masseproduksjon.

Masseproduksjonens fødsel

Etter å ha klart seg gjennom depresjonen på 1930-tallet og den andre verdenskrig, satte Fiskars' ledelse sine planer om å omstrukturere selskapet for masseproduksjon ut i livet.

De første oransje håndtakene

Fiskars hadde allerede en solid ekspertise innen metall, så oppkjøpet av plastproduserende firmaer og en stor eksperimenteringsvilje førte dermed til produksjonen av verdens første sakser med plasthåndtak i 1967.

1967: Fiskars fremstiller verdens første sakser med plasthåndtak

Saksene med de oransje håndtakene er blant Fiskars’ mest kjente produkter. Men hvordan gikk det til at saksenes håndtak fikk oransje farge?
I 1967 da de første basismodeller skulle produseres, ville designeren at saksene skulle være svarte, røde eller grønne. Da prototypen gikk i produksjon, bestemte maskinarbeideren å bruke opp den oransje fargen han hadde i maskinen. Det innebar at prototypene ble produsert i fire forskjellige farger, hvorav den oransje og den svarte var mest populære. En beslutning måtte fattes, og etter en intern avstemming hos Fiskars, fikk saksene oransje håndtak.

Fargen Fiskars Orange™ ble offisielt varemerkeregistrert i Finland i 2003 og i USA i 2007.

1977: Fiskars' saksefabrikk blir grunnlagt i USA

Fiskars’ utvidelse startet med etableringen av en saksefabrikk i USA. Å starte opp fabrikken i den sterkeste økonomien i verden, den amerikanske, viste seg å bli en suksess. Det la grunnlaget for internasjonal handel, et voksende marked og verdifull kommersiell og profesjonell erfaring.

Mors spesialsakser

Vår lette, ergonomiske design fungerte så bra at mange hjemmesyersker reserverte saksene utelukkende til sine egne spesialprosjekter, og forbød resten av familien å bruke dem.

Lansering i den nye verden

Fiskars bygget videre på populariteten til saksene med de oransje håndtakene og begynte sin ekspansjon ved å grunnlegge en fabrikk i USA i 1977.

Amplify™-sakser

Våre fantastiske Amplify™-sakser kan by på det kjente oransje håndtaket, sammen med en solid design, som gir et rent kutt gjennom tykt stoff og tykke materialer som andre sakser ikke kan oppnå.

Prisbelønt design

Fiskars-redskaper har blant annet vunnet Red Dot Awards, Good Design Awards, Popular Mechanics Green Design Awards og Ease-of-Use Commendations.

Et internasjonalt varemerke

Våre ikoniske sakser med oransje håndtak har en offisiell varemerkebeskyttelse i USA, Finland og Canada, noe som sørger for at våre sakser er de eneste du finner med oransje håndtak.

Et salg på over 1 milliard

Den forbløffende designen til våre sakser med oransje håndtak har gjort dem til en favoritt over hele verden, med et salg på over 1 milliard siden de ble lansert i 1967.

Et sted for kunstnere

En spennende blanding av blant annet smeder, industrielle designere, keramikere og glassdesignere har Fiskars-landsbyen som sitt hjemsted i dag.